Marie Aubert ble min soleklare favoritt blant fjorårets debutanter, og jeg er fremdeles like glad i denne lille novellesamlingen. Sitatet nederst er fra den første, Bare gjør det, som også var min favoritt. Tekstene er skrevet så skjørt og nært, og mange av dem gjør oppriktig vondt å lese. De handler om oss. Om følelsene vi har, tankene vi tenker og handlingene vi utfører – om det vi synes er vondt å snakke om, skammer oss over å føle, eller vegrer oss for å gjøre.  Det er korte grenser mellom lengsel, skamløshet og overtramp, og handlingene drives frem av en tro på at det er noe som er større enn det som forlates. Menneskelige relasjoner fremstilles brutalt ærlig og uten filter. Men kun gjennom små innblikk.

Jeg hadde egentlig tenkt å lese samlingen over en lengre periode, men jeg ble så opphengt at jeg leste ut hele i en setting. Det er en råbra debut, og jeg gleder meg til dama kommer med mer!

Jeg var ikke en som hadde pulevenner, jeg var en som grein og ble skuffet og romantiserte ting og lengtet tilbake