mamma legger hånden på hjertet hun sier

du har laga et hull her, sånn

tvers gjennom, forstår du

 

Om skam, sinne, apati, sex, å vokse opp, å være ung, ensomhet, og et håp om både kjærlighet og Gud. Ingvild Lothes diktsamling favner bredt, men egner likevel å treffe meg igjen og igjen, med et språk som klarer å være både sterkt og rått, men samtidig trist og sårt, akkurat som innholdet i diktene. Dette samspillet mellom stil og innhold fungerer råbra, og jeg tok meg tid til å lese samlingen både to og tre ganger

 

ingenting og alt skjedde, ingenting og alt forandra seg,

dagene forble identiske, nettene forble lys våkne,

jeg ble eldre.

det brant og rakna i meg, vinden beit i ansiktet,

eva beit i eplet, jeg beit kinnene sammen.

gjorde meg hard